Sist oppdatert 23. november 2022 av Paal Stavrum
HJEMMEKONTOR, UTLEIE, ARBEIDSGIVER, ARBEIDSTAKER, SKATT: Selv om utleieinntekt fra fritakslignet bolig normalt er skattefri, kan det bli annerledes hvis leietakeren er din egen arbeidsgiver eller en annen nærstående.
Utbetalinger fra arbeidsgiver til arbeidstaker eller fra “eget” aksjeselskap til aksjonær, for leie av lokaler i vedkommendes bolig eller fritidseiendom, skal behandles helt eller delvis som
- betaling for leie av lokaler,
- utgiftsgodtgjørelse for bruk av hjemmekontor, eller
- lønnsutbetaling eller utbytte.
Ved leie av lokaler i samboers eller andre nærståendes bolig eller fritidseiendom, til inntektsgivende aktivitet som drives av den andre samboeren/nærstående, skal det vurderes om betalingen er leie, eller om det er noe annet, feks gave/delvis gave.
Denne vurderingen gjelder bolig/fritidseiendom som er eid av arbeidstakeren eller samboeren, enten den er fritakslignet eller regnskapslignet hos denne.
Videre gjelder det når boligen er leid av arbeidstaker og delvis framleid til arbeidsgiveren.
Består det et reelt leieforhold, behandles leien etter reglene for leieinntekt i forbindelse med bolig eller fritidseiendom.
Skatte-ABC: – Eventuell del av utbetaling som overstiger en reell leieverdi for tilsvarende lokaler på det sted der eiendommen ligger til den bruk som faktisk utøves, beskattes som lønn eller utbytte.
Regnes ikke utbetalingen som betaling i et leieforhold, kan den behandles som en utgiftsgodtgjørelse dersom mottakeren har krav på fradrag etter reglene om hjemmekontor.
Godtgjørelsen skal overskuddberegnes etter nettometoden hvor det gis fradrag etter reglene for hjemmekontor, så sant vilkårene for dette er oppfylt. Eventuelt underskudd på godtgjørelsen inngår i minstefradraget.
Klassifisering som hjemmekontor vil ikke være aktuelt ved utleie til aksjeselskap hvor mottakeren ikke er arbeidstaker.
I andre tilfeller behandles utbetalingen fra arbeidsgiver fullt ut som lønn eller som utbytte.
DELVIS UTLEIE TIL ARBEIDSGIVER ELLER EGET AKSJESELSKAP/NÆRSTÅENDE
Ved delvis utleie til arbeidsgiver eller eget aksjeselskap/nærstående, er det avgjørende spørsmålet: Hva kan anses som reelt leieforhold?
Skatte-ABC sier her at ved en arbeidstakers utleie av lokaler i sin bolig/fritidseiendom til sin arbeidsgiver, må lokalene faktisk brukes til arbeidsgiverens/aksjeselskapets formål for at det kan regnes som et utleieforhold.
Arbeidstakeren/aksjonæren kan enten:
- bruke de utleide lokaler til å arbeide for arbeidsgiveren/aksjeselskapet, enten alene eller sammen med andre, eller til å holde lager for arbeidsgiveren/aksjeselskapet, eller
- ikke selv utøve noen form for bruk av lokalene, men at de reelt brukes av arbeidsgiveren/aksjeselskapet.
ARBEIDSTAKEREN BRUKER LOKALENE
Skal arbeidstakerens utleie til arbeidsgiveren anses som et reelt leieforhold når arbeidstakeren bruker de utleide lokaler, må arbeidstakerens bruk kunne anses som utøvd på vegne av arbeidsgiveren (som er leietaker) – altså ikke fordi arbeidstakeren er eier av eiendommen.
Fortsetter en utleier å gjøre bruk av de lokalene som han leier ut til andre, er dette uvanlig i leieforhold, sier Skatte-ABC.
Momenter som taler for å anse forholdet som et reelt leieforhold er ifølge Skatte-ABC at
- det foreligger en skriftlig leieavtale
- arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene
- omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiveren i lokalene står i forhold til leiekostnadene
- lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål
- lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål
- lokalene er laget spesielt for arbeidsgiverens formål og ikke lett kan ominnredes til boligformål mv.
- arbeidsgiveren eier inventar og driftsmidler av betydning i lokalene som feks faks, datamaskin, eller bruker lokalene som lager i noe omfang
- lokalene faktisk brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren
- lokalene brukes til å motta arbeidsgiverens kunder eller utlevere varer
- lokalene er markert utad feks ved skilt, oppføring i telefonkatalog eller oppføring på arbeidsgiverens brevark
- lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid
- arbeidsgiveren ikke har annet kontor i området
Opplistingen er ikke uttømmende. Ingen av momentene er avgjørende alene, men må ses i sammenheng med andre momenter.
Momentene vil kunne ha forskjellig vekt i forhold til hverandre i forskjellige tilfeller, ifølge Skatte-ABC.
Mer om disse reglene finner du i vår ebok Hjemmekontor, lokaler – skattefeller, fradrag
MERK! Alle våre ebøker leveres i to formater samtidig: Både EPUB og PDF. Les i det formatet som passer deg best!