Publisert

Betalt frynsegode til ansatte: Databriller i kassa på supern?

Sist oppdatert 23. november 2022 av Paal Stavrum

DATABRILLER, KASSAAPPARAT, SKJERM, 3D-PRINTER, FRYNSEGODER, SKATTEFRITT: Kan ansatte i butikker som daglig arbeider foran et kassaapparat med dataskjerm ha krav på synsundersøkelse og databriller? Hva med de som jobber med for eksempel 3D-printere og fresemaskiner?

– Tre vilkår må ligge til grunn hvis dette skal bli aktuelt. Det går på skjermens størrelse, hvor ofte og hvor lenge arbeidstakeren sitter foran skjermen, sier direktør Trude Vollheim Webb i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har fått flere henvendelser om de moderne kasseapparatene i butikkene er dataskjermer. I takt med den teknologiske utviklingen har også flere yrkesgrupper tatt i bruk mer avanserte skjermer på jobb.

– Vår konklusjon er at frittstående skjermer av en viss størrelse koblet til en datamaskin i for eksempel til et moderne kassaapparat, kan være omfattet av begrepet dataskjerm. Her gjelder forskriften om organisering, ledelse og medvirkning. Det kan gi rettigheter lik andre som arbeider foran dataskjermer, forklarer Webb.

Det avgjørende er ikke hvilken programvare som blir brukt i datamaskinen, men størrelsen på skjermen.

Arbeidstilsynet skriver at begrepet «dataskjerm» også må kunne omfatte dataskjermer som er koblet til industrimaskiner med andre typer maskinvare. Det kan være skjermer til bruk i eksempelvis 3D-printere, fresemaskiner og vannskjærere.

Små skjermer som på mobiltelefoner og lignende apparater regnes ikke som dataskjerm ifølge Arbeidstilsynet.

Småskjermene har en størrelse og et bruksområde som i større grad skiller seg fra de skjermer som etter alminnelig språkbruk betegnes som dataskjerm.

– Forskriften om organisering, ledelse og medvirkning stiller opp ytterligere to vilkår som må være oppfylt for at det skal kunne gi rettigheter og plikter, sier Webb:

  • Det ene er at arbeidet ved dataskjermen må skje jevnlig.
  • Det andre er at arbeidet ved dataskjermen må utgjøre en betydelig del av arbeidstakerens arbeid.

Sporadisk eller sjelden kontakt med en dataskjerm vil ikke utløse noen rett eller plikt.

Spørsmålet om arbeidet er å regne som jevnlig må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En sikkerhetsvakt som opererer gjennomlysningsmaskinen i passasjerkontrollen på en flyplass, vil for eksempel fokusere mer intensivt på sin skjerm, enn en bartender som i hovedsak påser at bestillingen er korrekt registrert og at beløpet er riktig.

Dette sier forskriften

  • Arbeidstakere som jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid arbeider ved dataskjerm, skal få tilbud om undersøkelse av øyne og syn foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner.
  • Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt i første ledd gjør det nødvendig.
  • Dersom utfallet av prøven eller undersøkelsen gjør det nødvendig, og dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.
  • Utgifter til spesielle synskorrigerende hjelpemidler skal dekkes av arbeidsgiver.

Kilde: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-4.

MERK! Alle våre ebøker leveres i to formater samtidig: Både EPUB og PDF. Les i det formatet som passer deg best!

DrivBedre-pakken 2022 – nå til halv pris

2022-utgaven av DrivBedre-pakken består av 22 e-bøker, og prisen er nå kun 472 kroner (21 kroner/e-bok)!

I e-bøkene får du oppdatert kunnskap om skatteregler, satser, trygderegler, rapportering og annet som er viktig for bedriften din.

Du kan også kjøpe bøker enkeltvis. Bøkene i DrivBedre-pakken oppdateres og utgis i nye utgaver hvert år, med utgivelse i februar/mars.