Sist oppdatert 18. oktober 2022 av Paal Stavrum
ENKELTMANNSFORETAK, ENKELTPERSONFORETAK, NÆRINGSDRIVENDE, SKATT: Betaler en selvstendig næringsdrivende toppskatt, mens ektefellen ikke gjør det, kan det bety mange tusen skattekroner spart om en passende del av overskuddet i enkeltmannsforetaket føres over på ektefellen.
Det er en forutsetning for at dette kan gjøres at ektefellen har utført arbeid for næringen.
Det kan være skriving av fakturaer, ordning av bilag, diverse sekretær- og arkiveringsarbeid, telefonpass, vask og renhold mm.
Når størrelsen på ektefellens næringsinntekt skal settes, skal det tas hensyn til både kvaliteten og omfanget på arbeidet.
Har ektefellen bare utført uselvstendig/underordnet arbeid i enkeltmannsforetaket, skal ektefellens del av overskuddet ikke settes høyere enn det ville ha kostet å ansette utenforstående til å utføre tilsvarende arbeid som ektefellen.
Den næringsdrivende fastsetter selv
Det er den selvstendig næringsdrivende selv som skal fastsette hvor stor del av næringsinntekten som skal overføres til ektefellen. Den fastsettelsen må kunne forsvares i tilfelle skattekontoret stiller spørsmål (skjer svært sjelden).
Driver ektefellene felles virksomhet og innsatsen er noenlunde lik, er det vanlig å fordele næringsinntekten 50-50.
Ektefellens andel av den andres overskudd er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift eller trekkes skatt. Det trengs heller ikke rent faktisk ha vært utbetalt penger til ektefellen.
Her er det snakk om å fordele et overskudd ved fastsettingen, uavhengig av hva som er gjort med kontantene.